Denn ich weiß, was für Gedanken ich über euch habe, spricht der HERR, Gedanken des Friedens und nicht des Leides, euch eine Zukunft und eine Hoffnung zu geben.

Dette verset, fra Jeremia 29:11, er kanskje en av de mest kjente løftene som står i bibelen. Det er et ord vi tar til oss med håp og med glede, fordi vi vet at Gud ikke gjør forskjell på folk. Vi vet at det Han lovet noen, ikke står tilbake for hva Han lover andre. 

Som du sikkert vet så er verset hentet fra brevet som profeten Jeremia sendt til de eldste av Israels-folket, som på det tidspunktet var i eksil i Babel. Men, noen av de som fikk dette ordet døde i eksil. Betyr det at Gud løy? Eller var det slik at løftet var ment for noen andre? 

Er det en ting vi kan være sikre på er at Gud står ved sitt ord. Derfor må vi forstå løftet, som Jeremia kom med, var til Israels folket, ikke til den enkelte innbygger av Israel. 

Derfor, når vi på denne siden har samlet noen av de mest kjente løftene fra bibelen, har vi også valgt å tilføre de noe kontekst. Unødvendig mener kanskje noen, for lite mener kanskje andre. Vi har valgt å gå for en moderat middelvei. Derfor står det en referanse til Israel til nettopp denne teksten. Du har kanskje vært i en situasjon hvor du føler deg "bortført" eller "fanget", og ordet har kanskje vært en oppmuntring til deg, i din situasjon. Den oppmuntringen skal ingen få ta fra deg! Den må du ta i mot, og takke for.

Men gjelder verset for alle situasjoner?

Gud taler til oss gjennom sitt ord, og vi skal ta med oss alle de gode løftene som finnes der. Men det er også viktig å ikke bruke setninger, eller utdrag av disse, ukritisk. Verset over kunne jeg lest på en helt normal mandag morgen, tenkt at det var fint, og siden økonomien min ikke var helt på topp akkurat da kunne jeg gjøre krav på ordet for å få mer økonomisk frihet i livet. 

Jeg tror ikke det er rett måte å lese dette løftet på. 

Det finnes løfter knytter til økonomi i Guds ord, og det hadde antageligvis passet bedre til min situasjon, enn et løftet knyttet til et folk i eksil. 

Så, hva mener vi egentlig

Jo, vi tror at Herren taler til oss gjennom sitt ord. Det er like relevant i dag som det var når det ble talt, eller skrevet. Men, vi skal ikke bruke ordet som en lykkemaskin, en "enarmet banditt" vi håper å få noen raske velsignelser ut fra. I stedet skal vi først søke Herren, og be om visdom og rettledning. Deretter vil Han lede oss til ett ord, eller en fortelling, som kan være relevant for vår situasjon. Kanskje det er mennesker som kommer vår vei med ord fra Herren. Eller, kanskje det nettopp er her, på denne siden, du finner ordet, på samme måte som disiplene kastet lodd når de hadde vanskelige avgjørelser som måtte tas? Herren svarer alltid, på sin måte, og til sin tid. 

Vi er satt til å be, vente, og lytte.