For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja. Derfor sier vi også ved ham vårt amen, til Guds ære.

Når Paulus skriver sitt andre brev til menigheten i Korint var han glad for at de hadde vendt om fra sine, "lite aktverdige", handlinger. Paulus hadde vært tydlig i sin tale mot menigheten, noe som hadde skapt en spenning i deres relasjon. Han trøster de med at Herren tilgir deres feiltrinn, og legger vekt på at i kristi-kropp står de alle sammen i lidelsene. Men han trøster de også med at i lidelsene følger rikelig med trøst fra Guds fader i himmelen. 

I nøden står vi sammen, men vårt håp er hos Gud. Det er også Paulus sitt budskap i dette verset; når han hadde det som mørkeste hadde han ingen annen  mulighet enn å stole på Herren. Det var bare Herren som kunne redde ham fra den visse død. 

Gud har gitt sitt ja!

Det er i denne sammenhengen Paulus skrev det kjente verset om at alle Guds løfter har fått sitt ja. For i Gud er det ikke både ja og nei, for det Han har forpliktet seg til står Han ved. Vår trygghet for dette er panten Herren har gitt oss gjennom Den Hellige Ånd. 

Så, når vi vender om fra våre synder og søker Herren, gjennom Hans ord, i vår nød, vet vi allerede svaret. For Han har lovet oss, på Den Hellige Ånd, at svaret er Ja! Derfor kan vi også med frimodighet si amen til alle Hans løfter. Ikke fordi vi har fått vårt ja, men for å ære Gud for alle de velsignelsene Han har velsignet oss med, for det håpet Han har gitt oss om at vi skal sees igjen!

Ja og Amen!